Det er ingen som med sikkerhet kjenner rasens opprinnelse, men rasen er meget gammel. Mye tyder på at den har vært med vikingene rundt om på deres tokter og kanskje også Normanerne til England.

Man kan i allefall finne typiske Dansk-Svenske Gårdshunder i hele "gamle" Danmark, helt fra Skåne til Slesvig-Holsten, ja til og med i Normandie, og det er vel og merke ikke snakk om nyere eksporter.

Den nære historien ligger mer fast. Inntil 60`årene fantes den lille gårdshunden over alt på bygdene i Sør-Sverige og Danmark. Den var nærmest uunværlig og dens arbeidsoppgaver var mangeartet.

Først og fremst holdt den, sammen med kattene, mus, rotter og andre småkryp vekk fra hus, fjøs, stall og låve.

Den ble også brukt på jakt og til å hendte kuene inn fra beite, passe på hønene for reven og varsle når det kom fremede til "gards".

Da hundene er fulle av narrestreker og alltid glade, var de samtidig barnas lekekammerater.

Samme egenskaper førte dem til sirkus.

·Er det en hund å anbefale når det er små barn i hus ?

Hvisman mener med anbefale, om hunden er "barnevennlig" må jeg svare både ja og nei.

Dette gjelder ikke bare Dansk-Svensk Gårdshund, men alle raser.

Alle individer er født vennlige. Men de kan raskt lære det motsatte ved dårlige erfaringer.

Dårlige erfaringer kan være mye løping, skrik og skrål, lugging, bli dratt i halen, mye ball/pinnekasting, aldri få være i fred og i tillegg kanskje bli tatt hardt av

Lederen (matmor/matfar) for at den sier ifra at nok er nok.

Har man litt "ville" unger og det ikke er lett å få dem til å forstå at de må være rolige sammen med valpen, kan det være en fordel å vente med å skaffe valp til ungene har blitt eldre.

Alle valper biter. Og det gjør vondt.

Dette er ikke for å være slemme eller onde, men det er slik valper leker med hverandre for å lære livets regler og nedlegge et bytte. Dette blir etter hvert borte hvis man forholder seg rolig og ikke bygger oppunder det.

Er forholdene som beskrevet ovenfor med mye løping o.s.v. vil bitingen etter hvert bare bli verre. Dette for at valpen blir så redd og usikker at den begynner å forsvare seg selv. Da kan det raskt bli ramme alvor.

Har man unger som er rolig sammen med valpen går det greit. Men unger er unger og de må få lov å leke. Da finner man en plass hvor hunden får være i fred når ungene leker. For mange er det å stenge av kjøkkenet med ei grind en god løsning.

Men det må aldri bli slik at hunden hele tiden må bli utestengt fra flokken sin.

Barn skal aldri være alene sammen med hunder.

• En Dansk-Svensk Gårdshund er en pincher - ikke en terrier.
• En Dansk-Svensk Gårdshund er energisk og utrettelig.
• En Dansk-Svensk Gårdshund er flink til å bruke nesa.
• En Dansk-Svensk Gårdshund knytter seg til sin familie.
• En Dansk-Svensk Gårdshund bjeffer når det kommer gjester.
• En Dansk-Svensk Gårdshund er lærenem og samarbeidsvillig.
• En Dansk-Svensk Gårdshund røyter.

Nærmere rasepresentasjon av Dansk-Svensk Gårdshund kan du lese om i Hundesport 2/2007side 27-29.